FORTELLINGEN:
Israelittene, Guds folk, er gjort til slaver i Egypt. Gud trenger en som kan føre folket tilbake til Kanaan, og ut fra en brennende busk taler han til Moses:
Moses tok kontakt med sin bror Aron, og sammen gikk de for å mote Egypts hersker - Farao - for å be om fritt leide:
Etter all denne elendigheten lot Farao israelittene dra, men han angret seg raskt og satte etter folket med hæren sin. Israelittene er i mellomtiden kommet fram til Rødehavet, og slik finner vi dem nå, presset mellom to farer:
- "FOLKET I BØNN VED DET RØDE HAV"
Gud skapte i havet en veg, og havet lukket seg igjen over fiendehæren. Da de vel var kommet over tok Miriam,søsteren til Moses,en tamburin og begynte å spille:
Gleden over redningen var imidlertid kortvarig - folket møtte nye problemer og utfordringer:
At Gud svarte bønnen er kanskje unødvendig å si. På mange måter ordnet Gud med vann i ørkenen - ikke bare vann forresten, mat også, bare hør:
Til tross for stadige bevis på Guds makt, vendte Israelittene seg bort fra Gud mens Moses var på Sinai for å ta imot loven. Folket, med Aron i spissen, samlet sammen gull og en kalv ble dannet og opphøyd til gud. Men da Moses kom tilbake og i sin fortvilelse knuste stentavlene, da skjønte folket:
Jo, Gud tilga og han fortsatte å verne om sitt folk. Også da de kom i klammeri med andre folkeslag var Gud med, som f.eks. den gang folket seiret så lenge Moses holdt hendene løftet i bønn:
(Leses med folket som nynner i bakgrunnen):
Mange ting kunne vært tatt med av alt det som dette folket opp-levde, men kanskje vi likevel har fått med oss det viktigste. Synden holder i dag mange mennesker fanget. Gud har allerede oppreist en frelser, hans egen Sønn - Jesus Kristus, som vil føre oss ut av synden og hjem til det "lovede land".
Veien dit kan være lang og vanskelig - slik den også var det for israelittene, men på samme måte som dem, vil vi oppleve hjelp og støtte når vi vender oss til Gud i tro. Kun noen få israelitter fikk oppleve å nå fram til Kanaan, det var de som trodde at Gud var i stand til å fullføre det han hadde begynt på. Hvordan er det med deg og din tro? Er du på hjemveg?

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar