JEG HAR EN PLAN

En gang i byen Nottingham, - du tenker «pileskudd»;

Men sangen er om William, og ikke Robin Hood.

Der var han på sin jobb en dag, i pantelåner-‘shop’

Han ville ha med Gud på lag, men Herren han sa «Stopp –

Selvfølgelig måtte de med
i en norsk revy!

Jeg har en plan - og den er svær

Jeg ser en mann, jeg ser en hær;

I London by, rundt om på jord,

Helt i fra sør til langt mot nord.

Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,

Jeg ser de vinner smått om senn,

Men de en leder trenger nå,

Så derfor William, må du gå!»

Jo, William de ord forsto, han ville følge Gud;

Og Gud han så det trengtes to; slik ble Catherine brud.

Catherine Booth var som sin mann, en ekte metodist

I hennes hjerte var en brann, for Herren hadde vist:

«Jeg har en plan - og den er svær

Jeg ser en mann, jeg ser en hær;

I London by, rundt om på jord,

Helt i fra sør til langt mot nord.

Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,

Jeg ser de vinner smått om senn,

Men de en leder trenger nå,

Så derfor ‘Katty’, må du gå!»

Men kirken ei den plan forsto, og det er ganske trist;

For inn på teppet kaltes to, som i en arbeidstvist.

«Du får en liten menighet, ei mer vi har å gi!»

Da William sin leppe bet, lød det høyt fra galleri («ALDRI!»)

«Gud har en plan - og den er svær

Han ser en mann, han ser en hær;

I London by, rundt om på jord,

Helt i fra sør til langt mot nord.

Han trenger kvinner, han trenger menn,

Jeg ser de vinner smått om senn,

Men de en leder trenger nå,

Så derfor ‘William’, må du gå!»

Slik ble visjonen virk’lighet, Armeen vår ble født

Og gjennom hærens virksomhet, har mange Jesus møtt.

Historie er godt å ha, men vi må huske på

Gud trenger også oss i dag, hør hva han sier nå:

«Jeg har en plan - og den er svær

Jeg ser en mann, jeg ser en hær;

I London by, rundt om på jord,

Helt i fra sør til langt mot nord.

Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,

Jeg ser de vinner smått om senn,

Men fler’ soldater trenges nå,
så derfor ...(ditt navn)... må du gå!

Jeg har en plan! - note - PDF - finale
Håndskrevet note - PDF


El. lydfil av nota - mp3 

----------------------------------------
Om sangen
Høsten 1987 gikk siste året på fulltidsstudiet på sosial-høgskolen, hadde 50% stilling som korpsleder på Jørpeland og vikarierte som organist i Strand og Jørpeland når det var mangel på organist. Med familie og tre barn, var det ikke mye tid til overs. Jeg nølte derfor litt da Ole-Andreas Westby spurte om jeg kunne skrive en mini-revy på 15 - 20 minutter som kunne være en del av jubileumsfeiringen den 22. jan 1988. Heldigvis var jeg ferje-pendler mellom Tau og Jørpeland, og etter et par ferjeturer var skissene klare til fire glimt fra FAs historie. Selv om det var historien i Norge som skulle ha hovedfokus, var det umulig å hoppe bukk over William og Catherine Booth.

Denne sangen er deres sang. Den har også blitt brukt alene en i en rekke sammenheng - og slik er det blitt med to av de andre også. Ingen fancy tittel: Frelsesarmeen i Norge 100 år - en lite revy!

Så snart revyen var ferdig, distribuerte Ole-Andreas den til andre steder i landet, og sammen øvde vi den inn med en stor ungdomsgruppe fra flere korps i Stavanger. Den fikk en veldig god mottakelse, og ble i de påfølgende årene også brukt i flere korps som rundet 100. Også ved 125 års-markeringen i Oslo 22. jan. 2013 ble det brukt en sketsj fra revyen - sammen med en annen monolog som jeg skrev. 

VIL DU MED?

Til Norge Frelseshæren kom i atten-åtti-åtte,

De var kun få, lik Gideons menn, de kom fordi de måtte:

Tvunget av Guds kjærlighet holdt Hanna så sin tale

Den vakte stor oppmerksomhet,

Den handlet nok om evighet,

Om himlens skjønne herlighet,

For over torget sangen bar,

Den mante mennesker til svar:

”Vil du med?”

Til trommen første søker kom i atten-åtti-åtte

Han knelte ned, om frelse ba, han kom fordi han måtte

Tvunget av Guds kjærlighet mens Hanna holdt sin tale,

fikk han er ren samvittighet

et løfte om en evighet

om himlens skjønne herlighet,

og over torget sangen bar

som mante mennesker til svar:

”Vil du med?”

Forfølgelse og hånord kom atten-åtti-åtte,

de visste ikke hva de gjor’, det var som om de måtte.

Ondskap sto mot kjærlighet, mens Hanna holdt sin tale -

Vi dette ikke sikkert vet,

men tro om ikke talen bet

seg fast i hver samvittighet

mens over torget sangen bar

som mante mennesker til svar:

”Vil du med?”

Vil du med? (4x)

Kom vil du gå med til det salige hjem?

Vil du med? - note - PDF

El. lydfil av nota - mp3

----------------------------

Om sangen 

Denne sangen er fra scene to i mini-revyen jeg skrev til Frelsesarmeens 100 års jubileum i 1988. HER er mer om bakgrunnen. Når jeg skulle velge fire scener, var det like selvfølgelig at åpningen på Grønland torg og Hanna Ouchterlony måtte være med som at William og Catherine Booth måtte med. 

Kjærligheten som drivkraft, har stått sentralt i Frelsesarmeens oppdrag - og 
bygger på vitnesbyrdet til Paulus:

For Kristi kjærlighet tvinger oss.2 Korinterbrev 5:14

Det er også dokumentasjon på at sangen "Vil du med?" ble sunget på det første møtet.

KRAFT TIL NYE SLAG

Hvordan er rapportene fra siste ukes virksomhet

Bertha Hansen 1870- 1963

hører vi om seire eller er det nederlag?
La oss lese brevene og lytte med oppmerksomhet,
La oss prise Herren som er med i alle slag.

La oss prise Herren som har vist oss så stor kjærlighet

slik at vår armé kan vinne seire dag for dag.

Pris ham og for sjelene som reddes for all evighet

Han vil gi den kraft som trenges til de nye slag.

Priset være Herren som er med oss i forfølgelse.

Takk for kaptein Hansen som ble fengslet for sin Gud.

La ei motet synke se i motgang er velsignelse,

la oss i frimodighet gå fram på Herrens bud.

Tiøringen hjelper, se vi har jo fått bekreftelse,

tenk dog om en mynt kom mellom synderen og Gud?

Alle de som har, se de har godt av selvfornektelse,

men selv en raka fant er verd å stå som Jesu brud.

Sangen ble skrevet som et innslag minirevyen "Frelsesarmeen 100 år i Norge"

Mellom hvert vers ble det lest rapporter fra forskjellige steder i landet. 

Vers tre: Er hentet fra fengslingen av Bertha Hansen som åpnet arbeidet i Kragerø i 1889. 

Vers fire: På grunn av tilstrømningen til frelsesmøtene ble det innført inngangspenger på 10 øre. Dette var litt omstridt, men det hindret nok også at noen bare stakk innom bare for å lage bråk.  

Håndskrevet note